En hyllest til sittemeditasjon

skrevet av zenmester Hakuin

En oversettelse av diktet 坐禅和赞 zuòchán hé zàn fra kinesisk

Alle levende vesener er, i bunn, buddhaer.

Det er det samme som med vann og is.

Det finnes ingen is adskilt fra vann,

og ingen buddhaer utenom levende vesener.

De vet ikke at Buddha finnes i kroppen

og derfor søker de langt borte.

Det er som en i vannet

som roper at han er tørst.

Det er som et barn fra en rik familie

som ikke skjønner at han er heldig.

Den eneste grunnen til at vi befinner oss i de seks verdener

er det mørket som er vår egen åndelige umodenhet.

Veien går gjennom en natt uten ende.

Når vil saṃsāra ta slutt?

Meditasjon er så storartet

at den hylles uten ende.

De seks fullkommenhetene,

å resitere Buddhas navn,
samt betroelse –

alle disse sunne handlinger

kommer tilbake til

det fredelige og konsentrerte sinnet man opplever i meditasjon,

noe som kan utslette effektene av talløse usunne handlinger.

Man unngår en dårlig gjenfødelse

og Renelandet er ikke langt borte.

Selv om man bare hører

denne forklaringen av Dharma én gang er man heldig.

Den som hyller den og gleder seg over den

vil få fordeler uten ende.

Dessuten, en som går inn i seg selv

og får en direkte opplevelse av sin egen grunnleggende natur –

at hans egen natur er ingen-natur –

har lagt tomme ord langt bak seg.

Årsak og virkning blir som en dør,

ikke to, ikke tre.

Han tar ingen-form for form,

kommer og går, men er alltid hjemme.

Han tar ingen-tanke for tanke,

synger og danser – alt er lyden av Dharma.

Samādhi er grenseløs som himmelen,

de fire former for visdom er fullkomne som den strålende månen.

Hva er det da som skal søkes?

Målet er nådd.

Dette stedet er Renelandet,

denne kroppen er Buddha.

Notater

sittemeditasjon – 坐禅 zuòchán (Jp. zazen). Ordet for meditasjon her oversetter Skt. dhyāna.

åndelig umodenhet – 愚痴 yúchī (Skt. bāla) – mer bokstavelig oversatt som ‘barnslighet’

fullkommenhet – 度波罗蜜 dù bōluómì (Skt. pāramitā) – dvs. gavmildhet (dāna), etikk (śīla), tålmodighet (kṣānti), engasjement (vīrya), meditasjon (dhyāna), og visdom (prajñā)

resitere Buddhas navn – 念佛 niàn fó – dvs. å resitere navnet til Amitābha Buddha. Dette er en sentral praksis for mange kinesiske og japanske buddhister, og baserer seg på Sukhāvatīvyūhasūtraene.

dårlig gjenfødelse – dvs. at man ikke blir født som et dyr, en spøkelse (Skt. preta), eller i helvete

fordeler – 福 fú (Skt. puṇya)

himmelen – 空 kōng – dette ordet betyr også ‘tomhet’ (Skt. śūnyatā)

de fire former for visdom – De fire former for visdom (Skt. catvāri-jñāni) finnes i Yogācāra-skolen. De er: (1) ādarśa-jñāna (speil-visdom) som er den foredlede ālayavijñāna (oppbevarings-bevissthet) og forbindes med buddhaen Akṣobhya; (2) samatā-jñāna (likhets-visdom) som er den foredlede manas (den syvende form for bevissthet) og forbindes med buddhaen Ratnasambhava; (3) pratyavekṣa-jñāna (reflekterende visdom) som er den foredlede mano-vijñāna (den sjette form for bevissthet) og forbindes med buddhaen Amitābha; og (4) kṛtya-anusthāna-jñāna (visdommen som handler) som er den foredlede form for de fem sansebevissthetene og og forbindes med buddhaen Amoghasiddhi.