Verssamlingen om dyrebare egenskaper
En oversettelse av det første kapittelet av Ratnaguṇasaṃcayagāthā fra sanskrit
Jeg hilser alle buddhaer og bodhisattvaer med respekt.
En gang, på et passende tidspunkt, la Mesteren frem disse versene til den firedelte samlingen. Dette gjorde han for å oppmuntre dem i deres praksis ved å kaste lys på den fullkomne visdom.
1. Vekk den høyeste form for kjærlighet, ærbødighet, og strålende inspirasjon i dere.
Legg fra dere de urene hindringene og forurensningene, og finn fred.
Hør på den fullkomne visdom til de milde buddhaene,
Visdommen de deler for å gagne alle, og som de heltmodige praktiserer.
2. Elvene som renner gjennom denne verdensdelen, Jambudvīpa,
Og som får frukt, blomster, urter, og trær til å vokse,
Er avhengige av kraften til Slangenes Herre,
Nāgaenes Konge som bor i innsjøen Anavatapta.
3. På samme måte, Dharmaen som disiplene til Den seierrike lærer bort,
De sammenhengende forklaringene de legger frem
Om hva slags handlinger fører til den meste edle form for lykke og om resultatene av
den slags handlinger,
Alt sammen representerer det tathāgataen har oppnådd.
4. De som er ekte disipler av Oksen blant mennesker har praktisert
Læren til Den seierrike, Veilederen i Dharma.
De lærer bort det de selv har praktisert og innsett
Og dette kommer fra Buddhas kraft, ikke fra deres egen kraft og styrke.
5. I denne praksisen får man ingen fullkommen visdom.
Man får ingen tilstand av å være en bodhisattva, og heller ingen oppvåkningssinn.
En bodhisattva som kan høre dette uten å bli forvirret eller engstelig
Praktiserer sugataenes visdom.
6. For den slags bodhisattva finnes det ikke det minste stedet i form, sanseinntrykk,
Oppfattelse, vilje, eller bevissthet der de kan stå fast.
De vandrer hjemløse og uavhengige av alle fenomener.
Ingenting begrenser dem, og de når frem til sugataenes oppvåkning.
7. For en vandrende asket blir ikke kunnskap oppnådd
Og kategoriene av erfaring manifesterer seg heller ikke.
På samme måte, en bodhisattva som forstår fenomener
Griper ikke tak i nirvana, men dveler i visdom.
8. De undersøker denne visdommen om at alle fenomener er tomme –
Hva den er, hvem sin den er, og hvor den kommer fra.
Når de gjør dette blir de ikke deprimert eller engstelig.
En slik bodhisattva er ikke langt fra oppvåkning.
9. Hvis en bodhisattva praktiserer uten å forstå
Kategoriene av erfaring, nemlig form, sanseinntrykk, oppfattelse, vilje, og bevissthet,
Vil de ha en misoppfatning om at disse kategoriene er tomme.
De vil praktisere utifra hvordan ting ser ut heller enn å engasjere seg
i ikke-tilblivelsens vei.
10. En som er hjemløs praktiserer ikke utifra
Form, sanseinntrykk, oppfattelse, vilje, og bevissthet.
Fordi de ikke går inn i den form for praksis oppnår de visdommens fasthet,
En forståelse av ikke-tilblivelse, og fredens høyeste samādhi.
11. En slik bodhisattva dveler i fred i seg selv,
Og deres oppvåkning har blitt forutsett av oldtidens tathāgataer.
De blir ikke urolig av å tenke på om de er i samādhi eller ikke
Fordi de har forstått fenomenenes sanne natur.
12. Det er slik de praktiserer sugataenes visdom.
De holder ikke fast i de fenomenene de praktiserer utifra,
Men forstår at sin praksis er ingen praksis.
Slik praktiserer de den høyeste fullkomne visdom.
13. De umodne innbiller seg ting som ikke finnes
Og i deres tanker gjør de det som ikke finnes til noe som finnes.
Verken det å eksistere eller det å ikke eksistere stemmer med Dharma.
En bodhisattva som forstår dette oppnår nirvana.
14. De vet at kategoriene av erfaring er som en illusjon
Og gjør ikke kategoriene av erfaring til noe annet enn en illusjon.
De frigjør seg selv fra å oppfatte mangfoldighet.
Slik praktiserer de den høyeste fullkomne visdom.
15. De som har gode åndelige venner og som har nådd frem til innsikt
Blir ikke redde og engstelige når de hører De seierrikes mor.
De som har dårlige venner og som villedes av andre, imidlertid,
Ødelegges på samme måte som en ubrent krukke som kommer i kontakt med vann.
16. Hvorfor heter disse vesener bodhisattvaer, ‘oppvåkningsvesener’?
De ønsker å ødelegge og skjære vekk alle former for klynging.
De vil oppnå frihet fra klynging, De seierrikes oppvåkning.
Det er derfor de heter bodhisattvaer, ‘oppvåkningsvesener’.
17. Hvorfor snakker man om dem som storartede vesener?
På grunn av deres storhet stiger de frem foran massene av vanlige vesener
Og skjærer vekk vrangforestillingene til et stort antall vesener.
Det er derfor de heter storartede vesener.
18. Med stor raushet, stort intellekt, og stor kraft
Setter de seg på De seierrikes store vogn, den uforlignelige mahāyāna.
Bekledd i storartet rustning kommer de til å lamslå Den onde.
Det er derfor de heter storartede vesener.
19. Når det vises frem tryllekunst ved et veikryss, der en stor mengde mennesker
Får hodene kappet av alle sammen, er det ingen som egentlig blir skadet.
På samme måte vet en bodhisattva at hele verden
Er som tryllekunst, og er ikke redd
20. Form, oppfattelse, sanseinntrykk, vilje, og
Bevissthet er bundet, ikke frigjort. De er ikke virkelige.
Det beste mennesket, en som ikke er fryktsom,
Tilnærmer seg oppvåkning på denne måten, utstyrt med den beste form for rustning.
21. Hvorfor heter dette ‘bodhiyāna’, oppvåkningens vogn?
Når man setter seg på den leder man alle levende vesener til nirvana.
Den er som en guddommelige stridsvogn, like stor som verdensrommet.
Den er den beste av alle vogner, og leder man til lykke, velvære, og hvile.
22. Vi kan ikke begripe hvor de farer når de overstiger verden.
Vi sier at de har gått til nirvana, men vi forstår ikke hva dette betyr.
Akkurat som vi ikke kan si hvor en flamme går når den slukkes,
Kan vi ikke si hvor de farer når de oppnår nirvana.
23. En bodhisattva kan ikke begripes i fortid,
Fremtid, eller nåtid. De er helt rene i forhold til de tre tider.
De er rene, ubetingede, og fri for fremmedgjort tenkning.
Slik praktiserer de den høyeste fullkomne visdom.
24. Når en bodhisattva som har forståelse
Praktiserer på denne måten, og reflekterer på ikke-tilblivelse,
Utvikler de storartet medfølelse uten å danne en oppfattelse av et levende vesen.
Slik praktiserer de den høyeste fullkomne visdom.
25. Hvis en oppfattelse av lidelse og en oppfattelse av levende vesener
Oppstår i dem, tenker de, ‘Jeg skal jobbe for å få slutt på lidelse, for å gagne verden.’
En bodhisattva som innbiller seg at det finnes et essensielt selv og at det finnes levende vesener på den måten
Praktiserer ikke den høyeste fullkomne visdom.
26. De forstår at det essensielle selvet er det samme som alle levende vesener,
Og de vet at alle levende vesener er det samme som alle fenomener.
De setter ikke opp et falskt skille mellom ikke-tilblivelse og tilblivelse.
Slik praktiserer de den høyeste fullkomne visdom.
27. Man må legge alle ord for fenomener i verden bak seg,
Og både tilblivelse og ikke-tilblivelse må overskrides.
Da er det dødsløse og perfekt kunnskap ikke langt borte.
Det er dette ‘fullkommen visdom’ betyr.
28. En bodhisattva som praktiserer på denne måten,
Skal være kjent som en som dveler med visdom og dyktighet i å bruke midler.
De forstår at fenomenenes sanne natur er at de ikke finnes.
Slik praktiserer de den høyeste fullkomne visdom.